Knut Hamsuns roman Pan
Gullvågs første bokprosjekt var en jubileumsutgave som markerte at det var hundre år siden Knut Hamsuns roman Pan (1894) ble utgitt. Forlaget var Den norske bokklubben (1994).Hans første illustrasjonsprosjekt ble til ad omveier. For Gullvåg påbegynte arbeidet med
Pan -serien
allerede i 1991 på eget initiativ. Dette ble en større malerisyklus som
i tid strekte seg til 1995. Den norske bokklubben fikk tilfeldigvis
nyss om dette prosjektet, og ville bruke arbeidene i sin praktutgave.
Hamsuns roman
Pan handler om løytnant
Thomas Glahn som bosetter seg i ei jakthytte i Nordnorge i 1855. Der
lever han i ett med naturen sammen med hunden Æsop, ikke langt fra
tettstedet Sirilund. Som den greske skogsguden Pan ferdes han alene,
naturen skaffer ham det lille han trenger for å leve og er en kilde til
intens lykke. Men Glahns svermeriske natur skal bli hans bane. Etter
møtet med kjøpmannen Macks datter Edvarda, makter han ikke å falle til
ro igjen. Roen og gleden erstattes med sjalusi. Det er bare alt for
tydelig at han ikke hører hjemme i sosiale sammenkomster med hennes
venner, noe som skaper en dyp avgrunn mellom dem, og får fatale
konsekvenser.
Bak Gullvågs malerier ligger et grundig forarbeid. Han studerte ikke
bare romanen, men satte seg også inn i bakgrunnsstoff om tiden romanen
er lagt til, blant annet drakthistorie og uniformsinstrukser. Han
foretok dessuten flere reiser nordover for å oppsøke det landskapet som
Hamsun beskriver.
Etter at han hadde oppnådd den innsikten han ønsket, lot han
forarbeidet få tid til å modnes slik at han skulle bli i stand til å
fristille seg fra kunnskapen. De maleriene han utarbeidet er da også en
fri og meget personlig tolkning av stoffet. Gullvåg la hovedfokus på de
sentrale figurene i boken, og skapte portretter hvor han fabulerer
rundt skikkelsene på en rekke nivåer på samme tid. Han søker å lage
bilder som representerer en annen verden, en balansegang mellom det
inntrykket personene har av hverandre, og hvordan de egentlig ser ut.
Samtidig som vi blir minnet på at dette er mennesker fra en fiktiv,
litterær sfære. Dette åpner opp for et surrealistisk, symbolsk
billedspråk, hvor Edvarda er i en metamorfose med landskapet, og
portretteres endatil med et fuglereir på hodet.
Bildene ble vist i Trondhjems Kunstforening (Nå Trondheim Kunstmuseum),
Stenersenmuseet i Oslo (1995), og Gallerie Vielle du Temple, i
forbindelse med Hamsundagene i Paris (regi UD).