Forsiden

Studietiden, og de første årene på egne bein

Allerede i akademitiden (1977-81) var Gullvåg fascinert av det malte portrett, og han fant mange forbilder på denne tiden i Trondheim Kunstmuseums samling (Den gang Trøndelags Faste billedgalleri, Trondhjem Kunstforening). Et verk som aldri holdt opp å inspirere ham var Christian Krohgs Gunnhild den onde. Han fant også inspirasjon i museets samling av Bjarne Ness, spesielt hans selvportretter og Feieren, og hans første lærer Roar Matheson Byes portretter fra 1920-tallet. Mot slutten av 19870-tallet viste museet en utstilling av maleren Ludvig Karsten, hvor Gullvåg la særlig merke til ett av hans selvportretter. Han så senere flere portretter av Karsten i Stockholm på begynnelsen av 1980-tallet. Av svenske kunstnere som malte portretter var han særlig ansporet av Ivan Agueli (1869-1917), Evert Lundquist (1904-90) og Åke Göransson (1902-42).

På slutten av akademitiden finner vi Gullvågs første portrett. Her ser vi Lars Paalgaard i helfigur, en kollega og nær venn på Akademiet. Maleriet er utført med samme hvitlige og gul-oker palett som maleriene fra denne perioden ellers, men med et betraktelig større og mer høytidelig fokus på selve individet.

En portretterserie som kom til å bli viktig for hans videre utvikling som portrettør, var av den trønderske skuespilleren Leif Jacobsen ved Trøndelag Teater. Det er interessant å merke seg ørene som flankerer bildets hjørner, kan hende representerer de et lydhørt publikum? Samtidig får vi en klar fornemmelse av at skuespilleren har gått av scenen, og at det faktisk er han som betrakter oss – med en kunstners karakteristisk sansende årvåkenhet.

Sentrale portretter:

Lars Paalgaard (Mosjøen kunstforening)
Redaktør Eigil Gullvåg, 1982, oppdrag fra Arbeideradressa
Skuespiller Leif Jacobsen, 1982 (k.e.)