Forsiden

Portrett av Wenche FossPortrett av Wenche FossPortrett av Wenche FossKnut HamsunHenrik IbsenHenrik IbsenHenrik IbsenHenrik IbsenHenrik IbsenPave Innocens XPave Paul IIIPave Pius XIPave Johannes Paul IIPave Johannes XXIII (Giovanni)H. M. Kong Harald VH. M. Kong Harald VH. M. Kong Harald VH.M. Dronning SonjaH.M. Dronning SonjaH.M. Dronning SonjaH.M. Dronning SonjaRamzi AburedwanLeif Ove AndsnesLeif Ove AndsnesLeif Ove AndsnesLeif Ove AndsnesLeif Ove AndsnesLars Saabye ChristensenLars Saabye ChristensenLars Saabye ChristensenLars Saabye ChristensenLise FjeldstadLise FjeldstadLeif JacobsenThorbjørn JaglandMariss JansonsMariss JansonsMariss JansonsMariss JansonsMariss JansonsMariss JansonsErik Fosnes HansenErik Fosnes HansenErik Fosnes HansenEllen HornEllen HornJan KjærstadPer Ditlev-SimonsenCarsten SmithCarsten SmithCarsten SmithLucy SmithArve SolstadArve SolstadArve SolstadArve SolstadArve SolstadGunnar StålsettGunnar StålsettArve TellefsenArve TellefsenArve TellefsenRut TellefsenAnniken ThueLars TillerLars Tiller til hestLars TillerProfessor John UgelstadProfessor John UgelstadProfessor John UgelstadProfessor John UgelstadFinn WagleRolv WesenlundRolv Wesenlund
De senere årene

I de senere årene har Gullvåg fått en rekke større enkeltoppdrag. Oppdragene har økt både i volum og viktighet. Et prosjekt som har skapt særlig mye oppmerksomhet er portrettene av H. M. Kong Harald og H. M. Dronning Sonja etter oppdrag fra Oslo kommune.

Herbjørn Sørebø har en treffende karakteristikk av Gullvågs portrett av kongen i artikkelen ”Portrettet av kongen”, Dag og Tid nr. 50, 2000:

”Alle kjem til å stogge ved portrettet Håkon Gullvåg har laga av kong Harald. Det er ein kvalitet i seg selv når det syg augo til seg. Vi ser straks at det er kong Harald, men ikkje på grunn av fotografisk likskap. Det har ikke Håkon Gullvåg streva så hardt etter å oppnå, og det er ikke den likskapen vi leiter etter når vi ser det. Det er fortellingen i dette portrettet som fanger oss. Det er et levende menneske, en mann med alder, ein som har levd. Det er ein konge som er i arbeid med å representere. Det er slitsomt. Alle medaljane tyngjer, men han ber dei på ein verdig måte. Bakgrunnen er uroleg. Det er ikkje urimeleg å tolke det som uttrykk for den uroa om monarkiet som kong Harald har merka, men av portrettet ser vi at han ber den konstitusjonelle skipnaden vår vidare som ei tung bør på ryggen og han har krefter til å bere den børa. Etter kvart kjem nok dei som fordømmer portrettet i dag, til å forstå det betre.”

I de senere årene har Gullvåg dessuten gått i dybden på paveportrettene, og har satt seg til mål å portrettere alle de ca 300 pavene som har vært siden St. Peter.


Viktige portretter:

H. M. Kong Harald V, 2000 (Bestilling av Oslo kommune, konge-galleriet i bankettsalen i Oslo Rådhus). Dette er formatmessig hans hittil største portrett, og måler 250 x 160 cm. Kongen er framstilt i helfigur, gående mot betrakteren.
H. M. Kong Harald og H. M. Dronning Sonja, begge 2002 (Det kongelige slott)
H. M. Kong Harald og H. M. Dronning Sonja, 2003 (bestilling av UD til Den Norske residensen, London)
H. M. Kong Harald og H. M. Dronning Sonja, 2006 (bestilling til Krigsskolen, Oslo)
Skuespiller, teatersjef og kulturminister Ellen Horn, 2003 (oppdrag for Nasjonalteateret)
Sjefsdirigent Mariss Janssons, 2003 (en større serie innkjøpt av Oslo filharmoniske orkester)
Professor Sigurd Nitter Hauge, 2003 (Rikshospitalet)
Ordfører Anne Kathrine Slungård, 2004 (Trondheim Rådhus)
Lars Saabye Christensen, 2004 (Oppdrag fra Cappelen Forlag)
Leif Ove Andsnes, 2004 (Etter eget initiativ)
Biskop Gunnar Stålsett, 2005 (Portrettet inngår i ”biskopgalleriet” i Oslo Domkirke)
Biskop Kyrre Bremer, 2005 (Portrettet inngår i ”biskopgalleriet” i Erkebispegården, Trondheim)
Biskop Finn Wagle, 2005 (Portrettet inngår i ”biskopgalleriet” i Erkebispegården, Trondheim)


To portrettserier fra 2004

To særlig interessante portrettserier fra Gullvågs hånd, er av forfatteren Lars Saabye Christensen og pianisten Leif Ove Andsnes. Begge seriene er utført i 2004. Det er interessant å foreta en sammenligning for å se hvor forskjellig Gullvåg har malt disse to framtredende kulturpersonlighetene. Portrettene av Leif Ove Andsnes henspiller til gamle tradisjoner om nøkken og fossegrimen som trollbinder folk med sitt spill, og drar dem med seg i dypet. Gullvåg har omgitt Andsnes med en vannaktig substans – grønn som et trolsk skogstjern. Her frigjøres urkrefter på besnærende magisk vis av elegante, sterke hender.

Mens øynene til Andsnes slukes av pianoet, retter Lars Saabye Christensen sitt årvåkne blikk rett mot oss. I det ytre er han passiv, men det foregår en intens indre aktivitet; forfatterens øyne er som malstrømmer som suger alt til seg. Maleriene av Saabye Christensen er derfor preget av den distanse som følger med det skrevne ords ensomme skapelsesprosess. Mens pianisten eksponerer seg selv aktivt i framførelsen, så trekker forfatteren seg tilbake når boken er avsluttet og lagt fram for publikum.

Et fellestrekk ved portrettene er likevel deres flyktige karakter. Det flyktige kan faktisk stå som nøkkelord for portrettene hans. I sine skildringer av sterke personligheter aner vi samtidig det sårbare og timelige mennesket som befinner seg bakom.

Som en raritet må det nevnes at Saabye Christensen lot seg inspirere av å bli portrettert. Forfatteren benyttet samværet med Gullvåg til å diskutere kunstfaget med ham, året ettergav han ut romanen ”Modellen”.
kunsten.jpg